Din pust søt, ditt blikk e to juvela i det blå Din rygg e rak, ditt hår e bløtt mot puta du ligg på Men æ merke ingen ømhet og ingen kjærlighet Du e ikke vendt mot mæ, det e på stjernan du ser En siste kopp, en siste styrketår En siste kopp med kaffe før æ går Til landet bortafor Far din e en fredløs, vært en tater i hele sitt liv Han har lært dæ å velg og vrak, lært dæ å håndter en kniv Han overvåke sitt kongerike så ingen bryt sæ inn Stemmen skjelv når han rope høgt på maten sin En siste kopp, en siste styrketår En siste kopp med kaffe før æ går Søstra di spår i gruten som du og mora di gjør Du lært aldri å les og skriv, det e ingen bøker bak di dør Og din glede e uten grensa, din stemme e vakker som en fugl Men ditt hjerte e som havet og æ veit itj hva det kan skjul En siste kopp, en siste styrketår En siste kopp med kaffe før æ går Til landet bortafor