Se; solen svikter meg Blir til en appelsin Horisonten svelger den I blomsterkassen min Jeg sitter med min Chardonnay Alene med meg selv Mitt høydepunkt på dagen Selv om solen tar farvel Jeg lever i et svalestup Men var fanget i et hvelv I et såkalt ekteskap Der mistet jeg meg selv Jeg tellte mine dager Bak en lukket dør Nå streifer jeg under stjernene Som frie mennesker gjør Jeg mistet motet Ble ynkelig og svak Jeg så livet inn i øynene Og følte ubehag Hun var en kryptisk kvinne Og Iljoal av natur Hun var en av disse damene Som setter menn i bur Som trekkfugl svever jeg Høyt på varme vinder Den som intet våger Ei heller intet finner Livet er et svalestup Hvis du bare tør Så hvorfor stå og se på Alt det som andre gjør