Du tok pusten fra mæ Æ endte opp med luft i hjertet Så gikk æ nesten fra dæ I jakt på ei fornuftig smerte Da æ så verdensrommet Ble jorda til ei klinkekule Og æ ble fylt av fremmed tomhet Som gjorde at æ gikk vill i nuet Ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen Så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen Æ laga nok en siste skanse Æ lova vi kan prøv å skap balanse Til neste år, kanskje Nok en knallblå himmel Æ hengir mæ til innesitting Æ e fremdeles svimmel Og denne dagen finnes ikke Æ mista oversikta Og du bynn å bli utålmodig Æ hadde forestilt mæ At vi to sku vær mer modig Ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen Så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen Æ laga nok en siste skanse Æ lova vi kan prøv å skap balanse Til neste år, kanskje