Hallo det e meg – eg e den eg e et støvkorn i kosmos, men kjekke fordet Eg e avslørt, eg e avslørt Eg har leita og lurt – eg har ramla og rømt eg har hevda verdier eg sjøl har forsømt det e trist, men det e sant og det e lite elegant Men eg har innsett at verden neppe forsvinne sjøl om eg tidvis e døve og blinde Koss det nå enn e, eg har det bra fordet Om litt e eg gammal eg e der snart nå eg har fått meg litt mage og nåken hår e grå Det e pinligt men vanligt Dei seie at lykken e som en plomme den henge og dingle i ræva på somme her går me og streve og seie me leve Snart ska me dø det e sånt som skjer me får vel gjør vårt besta så lenge me e her me får leva før me dør og ta med kopp og godt humør – når me drar